KABB kurser bispedømmet i funksjonmangfold

I Molde domkirke har de en egen klubb for mennesker med utviklingshemninger: – Jeg synes nesten dette gir en liten smak av himmel, sier diakon Kristin Endresplass Ervik.

Møre bispedømme kurser denne høsten samtlige ansatte i tilrettelegging for funksjonsmangfold.

  – Tilbakemeldingene hittil har vært at dette har vært et matnyttig tema, sier Grethe Lystad Johnsen, nyinnsatt domprost i Møre bispedømme og selv deltaker på nysatsingen «Kyrkja er meir for fleire».

Johnsen har vært med på dette sammen med i alt 300 andre ansatte på Sunnmøre, i Romsdalen og på Nordmøre med tilrettelegging for mennesker med ulike funksjonsevner og forutsetninger som den røde tråden.

 

Mer enn fysiske barrierer

– Vi håper disse fagdagene setter i gang noen prosesser sånn at staben tar det med seg hjem og fortsetter arbeidet der, sier Eline Elnes Rabbevåg, diakonirådgiver i bispedømmet.

Hun mener det lenge har vært oppmerksomhet i kirkekretser om å fjerne fysiske barrierer, men at det samtidig er langt flere hensyn å ta.
– Det kan handle om kultur, mangfold og psykisk helse, og også vansker som oppstår i ulike livsfaser. Det er rett og slett snakk om å legge til rette for alle og være bevisst på ting i fellesskapet som hindrer folk i å være med, sier Rabbevåg til Kristelig Pressekontor.

 

– Smak av himmel

Rabbevåg forteller at mange i Molde domkirke er spesielt glade i Bergmogjengen, en klubb for mennesker med utviklingshemninger. De møtes månedlig til samlinger som diakon Kristin Endresplass Ervik er ansvarlig for. Hun har også med seg diakon Rigmor Dahl i Bolsøy kirke og Torunn Mork som er frivillig medarbeider.

Ervik sier det er vanskelig å sette ord på hvor verdifullt fellesskapet er.

– Jeg synes nesten dette fellesskapet gir en liten smak av himmel, fordi vi møtes som vi er. Det blir så tydelig at vi har lik verdi. Vi møtes som sårbare mennesker alle sammen. Her handler det ikke om flinkhet eller prestasjon, forteller hun og poengterer at opplegget ikke er barnslig:

– Det er tross alt voksne folk som er med, sier Ervik og legger til at verdighet er viktig.

 

Angår mange

Mennesker med høyst ulike former for funksjonsnedsettelser er en stor minoritet i samfunnet, også i Den norske kirke. Ifølge kirken.no lever hvert 6. av kirkens 3,5 millioner medlemmer – eller 583.333 personer – med en såkalt funksjonsvariasjon.

«Dette må kirken ta på alvor. Ingen skal ekskluderes, alle skal med. Da er kunnskap et viktig verktøy», står det på nettsiden.

Der pekes det også på problemer som ikke alltid er så lette å oppdage, eksempelvis usynlige utfordringer som sosial angst eller ADHD.

 

– Ingen i rullestol her

Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) har deltatt på fagdagene på Møre. Organisasjonen mottok nylig Diakoniprisen, blant annet for sitt arbeid med retten til hjelpemidler i liturgien.

I fjor sommer lanserte de nettsertifiseringen 100 % med, og nå vil Møre bispedømme gjerne at alle deres 300 ansatte skal gjennom dette opplegget.

Diakon Ragnhild Danbolt Øygard i Herøy kirke på Sunnmøre er selv rullestolbruker. Hun har satt stor pris på å få praktiske råd til sitt daglige virke.

– Det er så lett å bli litt motløs over tanken på at du skal tilrettelegge for alle. Det kan føles uoverkommelig. Da er det veldig fint å få verktøy. Det er jo en del grep som ikke nødvendigvis er veldig vanskelige, men som vil gagne mange, sier hun til KPK.

Hun har selv opplevd at andre sier: «Men her er det jo ingen i rullestol, så hvorfor skal vi legge til rette for det?» – uten å tenke over at det kanskje nettopp er manglende tilgang som kanskje er den største grunnen til at ingen med rullestol er der.

Hun mener dette ikke bare gjelder for gudstjenester, men også kristne leirer og mange andre møteplasser.

 

Refleksjon

Domprost Grethe Lystad Johnsen håper tematikken skal skape refleksjon i kirkestabene i hele fylket. Hun mener problemstillingene er viktige, men at mange ikke tenker over dem i det daglige.

– Når du får en veldig konkret presentasjon fra noen som står midt oppi det hele tiden, kommer man på ting man kanskje ellers ikke ville reflektert så nøye over. Det er jo ikke uvilje i organisasjonen eller i staben mot å legge godt til rette for folk, mener Johnsen. KPK