Stor økning i henvendelser

 

 

 

Etter gjenåpningen av samfunnet opplever Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep økt pågang av folk som ønsker samtale.

Det forteller daglig leder Anne Louise Skoland. Kirkelig ressurssenters samtaletilbud er for kvinner og menn over 18 år.
– Vi ser hos oss, når vi nå åpner opp igjen, at vi har hatt en markant økning i pågang av henvendelser og antall samtaler. Hos oss er det mest voksne som henvender seg. Hvordan situasjonen er for barn og unge må andre svare for, men vi konstaterer i alle fall at vi har en stor samtalesøking nå.

Hun legger til at det er mest eldre saker som kommer opp, noe som kan ha sammenheng med at nedstengningen under pandemien førte til at mange fikk mye tid hjemme. Tid til å tenke. Men det er også mange nye mennesker som tar kontakt.

– Vi har en oppriktig bekymring for at sårbare er mer utsatte når et samfunn lukker ned. Det fører til at man ikke får være på skolen og møte andre, at man ikke er ute i arbeidslivet eller på tiltak.

De ansatte på Kirkelig ressurssenter prøver å imøtekomme den økte pågangen og behovet for samtaler, men må prioritere. De har blant annet startet et gruppetilbud. Ressurssenteret er spesialisert på tro og traumer og må noen ganger henvise videre til andre instanser, som for eksempel psykolog.
– Vi avviser ingen, men det kan hende vi heller viser videre til andre instanser, hvis det er mer nyttig enn å være hos oss, sier Skoland.

 

Ekstra sårbare

Hun forteller at Kirkelig ressurssenter bruker mye av sin tid på bearbeidende samtaler med de som har blitt usatt for vold eller seksuelle overgrep. De har ikke terapitilbud, men mer et sjelesorgretta tilbud.
– Vi vet at for mange er det veldig verdifullt å ha noen å snakke med, og i vår sammenheng er det mange som er ramma i troen sin i forhold til det overgrepet de har opplevd, sier hun.

Kirkelig ressurssenter har ikke jurist ansatt, men kan hjelpe og henvise videre til blant annet politi, og har juridisk kompetanse å rådføre seg med. De har også tilbud om et trygt fellesskap for utsatte.

Noen av de som kommer til Kirkelig ressurssenter er synshemma.
– Vi vet at de som har en eller annen sårbarhet er ekstra utsatt. Det kan handle om funksjonsnedsettelse, som at man er synshemma eller hørselshemma, er en utsatt minoritet eller har vanskelige hjemmeforhold som gjør at man er ekstra kontaktsøkende.
Hun legger til at man også vet at pedofile leter seg ut lette offer. Det skjer også blant voksne. De som er sårbare har mindre mulighet til å forsvare seg. Kanskje man er avhengig av hjelp, som gjør at andre har tilgang til kroppen, på en annen måte enn man normalt har.
– Vi vet at de som enten har funksjonsnedsettelse, eller av andre grunner er ekstra sårbare, er dessverre lettere offer for denne type krenkelser.

I en undersøkelse i 2017, gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Norges Blindeforbund, oppgav 18 prosent av de synshemmede kvinnene at de har vært utsatt for seksuelle overgrep. Statistikken viste dermed at nesten dobbelt så mange blinde og svaksynte kvinner hadde opplevd seksuelle overgrep, enn kvinner i resten av befolkningen.

Skoland forteller at det var noen møter mellom KABB, Kirkelig ressurssenter og Kirkerådet, i perioden etter at denne undersøkelsen kom, men hun kjenner ikke til at det har blitt fulgt opp i senere tid.

-Dette arbeidet bør tas opp igjen, for det har blitt liggende brakk, slik jeg ser det.

Bøker som åpner

Forteller Hege K. Finnset Eidseter har nylig fortalt bildeboka «Blekkspruten», som handler om seksuelle overgrep mot barn.
Viktig bok i lydversjon

Anne Louise Skoland har ikke lest «Blekkspruten», men hun mener generelt at bøker kan være nyttige verktøy til å avdekke overgrep.

-Alt som hjelper å avsløre overgrep er av det gode. Om ei slik bok kan hjelpe et barn til å få sagt noe som har skjedd, må jo det være utelukkende positivt. Vi ønsker jo å stoppe overgrep mot voksne og barn. Vi vet at det oftest tar mange år før man forteller om det man har blitt utsatt for. Så det som kan hjelpe og identifisere tidlig, må være av det gode, og særlig når det gjelder barn. Overgriper klarer ofte å få den utsatte til å tro at hun/han er medskyldig, at man har feil i det som skjer og at det er vår hemmelighet. Så blir de dratt inn i noe, der barnet ikke tørr å si ifra, sier Skoland.

Hun mener bøker kan være viktige for å hjelpe barn å finne ord, som man kan gå til en trygg voksen med og få sagt ifra.

Kirkelig ressurssenter har også gitt ut bøker, en del informasjonsmateriell og har en oppdatert nettside, men Skoland medgir at det ikke er så mye av materiellet som er tilrettelagt for synshemmede.
Hun mener det bør gjøres mer for å informere alle grupper utsatte. Mer holdningsskapende arbeid er også viktig. Kirkelig ressurssenter legger vekt på å arbeide med bevissthet om roller og relasjoner blant ansatte i kirker og menigheter.

-Jeg tror noe av det som har blitt galt i noen av disse settingene, handler om bevisstløshet fra den som har krenka sin side. Det er ikke hele forklaringen. Det er jo også de som bevisst ser seg ut de sårbare ofrene og har en agenda. Men i en del tilfeller tror jeg det kan forebygges, ved at man oppdrar nye generasjoner av prester, diakoner og menighetsansatte. Vi jobber også med å sikre god kursing av ungdommer. Å forebygge og drive holdningsskapende arbeid blant nye generasjoner er kjempeviktig, legger hun til.

Er det også mye fortielse omkring dette?

-Jeg håper at det er lettere å snakke om overgrep i dag, men når man er krenka er det så veldig personlig og sårbart, at det kan være fryktelig vanskelig å snakke om det. Men tar ofte på seg en skam over det som har skjedd. Jeg tror fortielsen er stor, fordi det rammer det mest sårbare hos oss.
Hun sier at på senteret snakker de mye om en dobbeltkommunikasjon i samfunnet, der det på den ene siden er mye åpenhet og alt er lov, men på den andre siden skal du sette grenser for deg sjøl. Det kan blir veldig utfordrende for unge og sårbare å manøvrere i dette, mener Anne Louise Skoland.