Vi må snakke om helbredelse

Mange mennesker med funksjonsnedsettelser har vonde erfaringer med helbredelse i kristne menigheter. Forkynnelse og forbønnspraksis får preg av overgrep. Menigheter og kirkesamfunn må ta et oppgjør med dette, mener KABB sitt Fagforum i denne uttalelsen.

Fagforumet i Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) har vært samlet om temaet helbredelse og funksjonsnedsettelse. Til stede var prester, andre ansatte og frivillige i ulike kirkesamfunn, som selv har nedsatt syn.

Vi er mange som har vanskelige og problematiske erfaringer i forhold til temaet forbønn og helbredelse. Dette dreier seg i stor grad om opplevelser der vi selv har blitt utsatt for bønn om helbredelse uten at vi selv har hatt noe ønske om det. Det er skremmende mange som har havnet i slike situasjoner, oftest de av oss som har en synlig funksjonsnedsettelse. Det er ikke bare i spesielle menigheter dette skjer. Vi opplever det på åpen gate, under kirkekaffen, på kirketrappa, i kirkebenken, på hjemmebesøk, og i forbønnsituasjoner der fokuset har vært helt andre ting.

Tanken om helbredelse har lange røtter i kristen tradisjon. Kristne leser fortellingene om Jesu helbredelser og ber om det samme selv.

Et ønske om å hjelpe kan likevel utarte til et overgrep mot et annet menneske. Hvordan møter du den andre i ditt ønske om å følge Jesu eksempel?

Tanken om helbredelse i er nært knyttet opp mot et medisinsk syn på funksjonsnedsettelser, i samfunn og kirke. Funksjonsnedsettelsen er et problem som skal diagnostiseres, behandles og helbredes. Funksjonsnedsettelsen blir et avvik, noe annerledes – noe vi ikke ønsker. Samtidig formidler vi at alle er født unike, likeverdige – skapt i Guds bilde. I det øyeblikk vi definerer noe som avvikende, definerer vi også hva som er perfekt, idealet. Og hva er det? Hvem er bildet på det perfekte? Jesus. Og ingen mennesker bør ta på seg oppgaven å kopiere Jesus.

Vi lever i et mangfoldig samfunn. Hvorfor blir en funksjonsnedsettelse automatisk sett på som et avvik, noe uønsket? Er sårbarhet ubetinget negativ? I Paulus` brev er det tydelig at sårbarheten er til stede. Han erfarer at det vi ser på som svakhet, faktisk er en styrke. (2. Kor. 12,9)

Vi er sårbare, i kraft av å være mennesker. Hvordan kan vi løfte og normalisere sårbarheten? Alle mennesker opplever, gjentatte ganger gjennom livet, sårbarhet. Vi er avhengige av hverandre. Det gir muligheter til å ta vare på den andre, men du kan også misbruke makten du har i møte med medmenneskers sårbarhet.

Makten ligger i alle relasjoner. I mitt møte med den andre må jeg være bevisst min egen makt og hvilken makt den andre har. Hvordan kan du bruke makten du har, på en god måte?

Hjelperen skal hjelpe den lidende. Men hvordan vet du at den blinde mannen du møter på trikken er lidende? Du tar det for gitt fordi din egen livsverden tilsier at han har problemer, er marginalisert og utstøtt – og derfor trenger din forbønn, din omsorg og hjelp. Din oppfatning av den andres livsverden er sjelden riktig. Kanskje er den blinde mannen tilfreds på vei til et jobbmøte eller for å hente barna i barnehagen?

Sjelesorg og forbønn kan gi flotte møter, gode samtaler og rom til å hvile i. Men det kan også bidra til skam og skyldfølelse: Er jeg feil som ikke ønsker hjelp? Og hvis forbønnen ikke «virker»? Tror jeg ikke nok? Tror jeg feil? Det kan bidra til traumatiske opplevelser av overgrep, ødelagte gudsbilder og fortvilelse. Gjensidig respekt forhindrer ikke alltid overtramp, men en likeverdig relasjon vil kunne gi rom til å si fra – uten frykt for at det bidrar til nye overgrep.

Fagforumet i KABB ser med stor bekymring på at kristne fellesskap møter mennesker med funksjonsnedsettelser med mål om at de skal helbredes fra sin funksjonsnedsettelse. Vi vil fraråde helbredelsespraksis som ikke er basert på en likeverdig relasjon, subjekt – subjekt. Vi mener det er nødvendig med mer kunnskap om funksjonsnedsettelser og funksjonshemmingsteologi i alle deler av det norske kirkelandskapet.

Vår oppfordring er at kirke- og menighetsledere i hele bredden av kirke-Norge vil ta på alvor de erfaringene mennesker med funksjonsnedsettelser har. Vi behøver å snakke om, avklare og speile hva den enkelte kirke er med å formidle til mennesker med nedsatt funksjonsevne både gjennom forkynnelse og praksis, og vi vil gjerne delta i denne dialogen.

For Fagforum i KABB
Heidi Andersen Madsen
Heidi Halvorsen
Asbjørn Gabrielsen