Hege Finnset Eidseter

Viktig bok i lydversjon: «Blekkspruten» av Gro Dahle

 

Hege Finnset Eidseter

Hege Finnset Eidseter er forteller på Deichman i Oslo og har fortalt «Blekkspruten».

Hege K. Finnset Eidseter jobber som forteller på Deichman bibliotek, som er folkebiblioteket i Oslo. Hun har fortalt bildeboka «Blekkspruten», av Gro Dahle, og som et «bonusspor» intervjuet illustratør Svein Nyhus. Boka handler om seksuelle overgrep mot barn.

-Jeg synes denne boka er så viktig og har ønska lenge at den skulle bli lest inn. Noen mente billedboka ble for komplisert å lage som lydbok, men jeg fikk til slutt lage den selv, sier Eidseter.

Var det vanskelig å lese inn «Blekkspruten»?

-Teksten er pugga, jeg leser den ikke. Jeg må jobbe med teksten til den blir min. Man må kjenne at det er ekte. Samtidig må man ha litt distanse til den også. Det skal ikke være for mye føleri heller.
Hun tenker seg litt om og legger til:

-Når man hører på lydbøker vil man jo oppleve boka sjøl, ikke se den gjennom øynene til den som leser. Jeg håper den som lytter kan ha sin egen opplevelse av boka, slik jeg har hatt det uten å kunne se bildene.

-Tenker du på noen når du leser inn ei slik bok?

– Det er ikke bare barn som er målgruppe for lydboka. Dette er mer en bok som kan være aktuell uansett alder. For tema er jo dessverre ganske evigvarende uansett om man opplever ting som voksen, eller om det sitter igjen noe fra da man var barn.

Jeg spør henne litt mer om dette med at det tok tid å få «Blekkspruten» ut i lydbok.
– I første omgang var det nok bare en praktisk ting, at noen tenkte at den boka er for visuell, at mye vil gå tapt og man vil gå glipp av noe, fordi man ikke ser boka. Men teksten er sterk nok i seg selv. Det er ett eneste sted jeg har endra litt, og det er at jeg sier «storebror» der det står skrevet han. Bare for å gjøre det enkelt, eller mulig, å forstå settingen og persongalleriet. Det kommer fram av bildene, men ikke ellers, forklarer hun.
– Jeg tror at de som ser bildene får sterke inntrykk. Det kan være lett å tenke at ikke orda og historien står på egne bein, men det gjør den absolutt.

-Du har jo snakket med illustratøren også – hvordan var det?
-Det var både gøy og interessant, fordi han hadde så mye å fortelle. Når han lager bilder legger han ut muligheter for å oppleve bildene ulikt. Man ser forskjellige ting i bildene, alt etter hvilke erfaringer man har.

Hør Heges samtale med Svein Nyhus her.

-Har du tanker generelt om det å formidle et så vanskelig tema til barn?

– Gi de muligheten til å si at de kjenner seg igjen. Å la de vite at de ikke er alene. Derfor er det så viktig at sånne bøker finnes. Det kan kanskje bli litt enklere å fortelle. For voksne også kan det være en måte å ta opp overgrep.

Jeg spør henne hva hun tenker om undersøkelsen som avdekket at nesten dobbelt så mange blinde og svaksynte kvinner har opplevd seksuelle overgrep, som kvinner i befolkningen ellers.
-Desto viktigere at denne boka er kommet på lyd! Jeg tenker at man må snakke om det, når man er ekstra sårbar og ekstra utsatt.

Henter du fram barnet i deg når du forteller?

-Ja, jeg gjør jo det. Gro Dahle skriver så fint. Teksten er enkel, men rommer mye. Den treffer både barn og voksne, sier Eidseter.

Hun tror at mange enten kan sette seg inn i situasjonen, har referanser, eller har opplevd andre situasjoner som gir gjenkjenning.

Hun forteller at boka gjorde sterkt inntrykk på henne og hun tenkte mye på den, i den perioden da hun skulle fortelle. Historien hadde satt seg og prega henne.

Lydversjonen av «Blekkspruten» er å finne i KABB sitt lydbibliotek, som har samme lydbokplattform som Norsk lyd- og blindeskrift bibliotek (NLB), så den er tilgjengelig begge steder.

Les mer: Kirkelig Ressurssenter har stor pågang