Topper ikke med krav til universell utforming

På Kirkemøtet i august 2023 løftet barne- og familieminister Kjersti Toppe universell utforming som et viktig moment i regjeringens milliardprogram for å sikre og bevare norske kirker. Da bevaringstrategien ble presentert i februar var universell utforming nevnt to ganger på 60 sider. 

– Skal kyrkja vere der for mange, bør både bygget og tenestene vere universelt utforma. Derfor vil eg ha dette inn i bevaringsstrategien, sa Kjersti Toppe til kirkemøtet 4. august 2023.

– Ikkje at vi skal gå bort frå Stortinget sine vedtak om at det er istandsetting som skal vere førande. Men at vi også må tenke universell utforming når vi først løyver midlar til istandsetting av desse vakre, gamle bygga våre.

Levende bygg

I februar la regjeringen frem sitt forslag til «Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg». Dokumentet legger stor vekt på at kirkene skal være levende bygg som er åpne for alle.

– Eit historisk samarbeid og ei historisk satsing. Med dette sikrar vi kyrkjene våre som materiell og immateriell kulturarv, slik at dei kan gje innsikt i Noreg si kulturhistorie og halde fram med å vere til glede og bruk som folkekyrkje òg for framtidige generasjonar, skriver ministeren i innledningen til strategien.

En forskrift til strategien er nå ute på høring og KABB har sendt inn sitt svar.

Kan og bør

– Vi etterlyser ministerens gode og viktige intensjoner om universell utforming. Strategi og forskrift signaliserer at formålet med milliardsatsningen er mer enn bevaring av bygg og interiør. Et viktig mål er at alle skal med slik at «kirken kan være der for mange». Men slik det er formulert i dag foreligger det ingen krav eller standarder knyttet til universell utforming. Tilgjengelighet og tilrettelegging overlates til den enkelte kirkeeiers skjønn. Ord som kan og bør er ikke sterke nok når det gjelder universell utforming, det må stilles krav,  sier generalsekretær i KABB, Øyvind Woie og viser til at 18 prosent av befolkningen lever med ulike funksjonsnedsettelser.

I slutten av februar spurte KABB ministeren om status for universell utforming i planene, men vi har ikke fått noe svar ennå.

Varierende tilrettelegging

«Universell utforming av norske kirkebygg er en praksis med store variabler. Det finnes mange  rullestolramper, som er for bratte. Kilometervis av teleslynger som er utrangert og ikke fungerer, og stemningsfull kirkebelysning som er for mørk. Det finnes krav til bygg etter 2008, men det finnes ingen krav eller standarder å forholde seg til før dette tidspunktet. Da blir universell utforming ofte overlatt til at det blir skjønn, personlig engasjement og  «følelser» som legges til grunn for de tiltakene som settes i verk», skriver KABB i sin uttalelse.

KABB mener at kirkebevaringsprogrammet bør stille krav til universell utforming når midlene skal fordeles:

• Programmet har fire hovedområder. Universell utforming er nevnt i det området som handler om «Istandsetting, sikring og konservering», men ikke som noe forpliktende. Universell utforming er noe den enkelte kirke kan eller bør ta tak i.
• De tre andre områdene handler om kunnskap, opplevelser og deltakelse – her er ikke universell utforming nevnt.
• Programmet legger vekt på at det skal være kunnskapsbasert, men nevner ikke kunnskap om universell utforming. Vår erfaring er at det generelt er lite kunnskap og manglende forståelse i Den norske kirke om universell utforming og tilrettelegging.
• Det er vår erfaring at endringer av gamle kirkebygg er utfordrende. Tolkning av lovverk, holdninger og tradisjoner påvirker og problematiserer prosesser knyttet til universell utforming. Bevaringsprogrammet kunne skape et løft og nytenkning rundt dette, ved å stille krav til tilskuddsmottaker at det skal følge en redegjørelse/betenkning rundt universell utforming og hvilke vurderinger som er gjort før tilskudd kan gis. Universell utforming i kirker vil kunne handler om:
  • Tiltak som dreier seg om å plassere ut konkrete hjelpemidler i kirken som styrker universell utforming for ulike målgrupper.
  • Oppjustering og endring av lysforhold
  • Situasjonsbasert universell utforming som må tilpasses til bygget, tradisjon og historie.
• Med bistand fra fagmiljøer og interesseorganisasjonene bør det utvikles en standard for universell utforming innen programmet. Denne kunne inneholde en sjekkliste og et rapportkrav når tiltaket et på plass. Det kunne også vært koblet til en tilgjengelighetsmerking. Dette ville kunne innføres i oversikt og informasjon om kirken og være nyttig kunnskap om kirkens UU-standard for besøkende med funksjonsnedsettelser.

Her er KABB sitt høringssvar: 

Høring «Forskrift om tilskudd til kulturhistoriske verdifulle kirkebygg»

KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) gleder seg over at det i årene fremover skal settes av betydelige midler til bevaring av kulturhistoriske verdifulle kirkebygg. Vårt håp er at universell utforming og tilrettelegging er en av bærebjelkene i prosjektet.

Spesielt positivt er forskriftens grunnleggende tanke om at dette ikke bare handler om konservering, men at kirkebyggene «kan fortsette å være kilder til tro og kunnskap og gi grunnlag for opplevelse, engasjement og innsikt i Norges kulturhistorie» og at målgruppene er «brukere av kirkebyggene, lokalsamfunnene rundt og publikum som nyttiggjør seg av den nasjonale kulturarven.»

 

Mange ekskluderes

18 prosent av befolkningen lever med ulike funksjonsnedsettelser. Det betyr at de er avhengige av tilrettelegging, ulike hjelpemidler og/eller bistand for å kunne delta i samfunns- og kirkeliv,  og andre aktiviteter på lik linje med andre.

18 prosent av befolkningen utgjør 8-900.000 personer. 18 prosent av medlemmene i Den norske kirke tilsvarer over 600.000 kirkemedlemmer. Det gjør personer med funksjonsnedsettelser til en stor minoritet i samfunnet og Den norske kirke.

Universell utforming av norske kirkebygg er en praksis med store variabler. Det finnes rullestolramper, – som er for bratte. Kilometervis av teleslynger – som er utrangert og ikke fungerer, og stemningsfull kirkebelysning – som er for mørk. Det finnes krav til bygg etter 2008, men det finnes ingen krav eller standarder å forholde seg til før dette tidspunktet. Da blir det ofte overlatt til at det er skjønn, personlig engasjement og  «følelser» som legges til grunn for de tiltakene som settes i verk.

I tillegg er kirkebygg lite tilrettelagt når det gjelder deltakelse i aktivitetene som finner sted i kirkerommet: salmebøker, bruk av skjerm, tilgang til ulike rom/arenaer som brukes i liturgisk/kirkelig sammenheng.

 

Mangler prioritering av universell utforming

I tilskuddsordningen omtales fire innsatsområder. De tre som kalles «Kunnskap og  kompetanse», «Opplevelse og formidling» og «Engasjement og deltaking» er like relevante for personer med funksjonsnedsettelser som for andre. Men det mangler en grunnleggende forpliktelse og standard for universell utforming for at personer med funksjonsnedsettelser kan være sikre på at disse er tilgjengelig for dem. Det er kun i innsatsområdet nr. 1: «Istandsetting, sikring og konservering» at det kan gis tilskudd til : c. tiltak for universell utforming av kirkebygget.» (§2-2). Vi leser formuleringen «kan gis tilskudd til» som at det ikke ligger noen forpliktelser bak og at det blir skjønnsbasert.

Etter vårt skjønn må behovet for universell utforming sikres ved at dette gis høyere prioritet og status. Når 18 prosent av befolkningen og kirkemedlemmene har en eller annen funksjonsnedsettelse er det ikke tvil om at det er et faktisk behov for universell utforming. Mennesker med funksjonsnedsettelser har lav representasjon i det kirkelige demokratiet og de kirkelige aktivitetene. Det skyldes ofte at kirken er dårlig universelt utformet. Personer med funksjonsnedsettelser føler seg hverken spesielt velkommen eller som interessante når tilretteleggingen og universell utforming er dårlig.

Innsatsområde 2 handler om kunnskap og kompetanse. Dersom beslutningen av universell utforming skal baseres på skjønn er det svært viktig med kompetanse og kunnskapsheving om hva universell utforming innebærer. «Byggherrekompetanse» må også inneholde oppgradering og oppdatering av kunnskap om universell utforming. Vår erfaring er at mange kirkeeiere og kirkeansatte har lavt og utdatert kunnskap om hva universell utforming innebærer.

Innsatsområde 3 peker på at tilskudd kan gis til «tiltak som legger til rette for gode opplevelser og systematisk utvikling og formidling av kirkens historie». Dette kan være tiltak som a. bidrar til at kirkene besøkes av et mangfold av brukere. Slike tiltak må tilrettelegges og utformes universelt. Dersom dette legges til grunn er vår erfaring at slik tilrettelegging komme alle til gode og gir en bedre opplevelse for alle.

Dersom det mangfoldige besøket skal økes så må mangfoldet også bestå av personer med funksjonsnedsettelser.

Innsatsområde 4 gir tilskudd til: «tiltak som legger til rette for engasjement og deltakelse rundt kirkene og kirkestedene».  God inkludering og universell utforming kjennetegnes nettopp ved at mulighetene for å delta blir likestilt og likeverdig.

 

Kunnskap og begreper

KABB har vært interesseorganisasjon for mennesker med synstap og leseutfordringer i over 90 år. Vår erfaring er at universell utforming ikke prioriteres særlig høyt i Den norske kirke og kirkebygg på grunn av manglende kunnskap om hva universell utforming er, manglende vilje til å prioritere økonomi på dette feltet og dårlige holdninger i møte med mennesker med funksjonsnedsettelser.

Kirkelige ansatte og menigheter har svært variabel kunnskap og forståelse for hva universell utforming innebærer. Det hjelper ikke tunghørte at det finnes en teleslynge når ingen av de ansatte vet hvordan den virker og skal brukes? Det gir ikke bedre selvfølelse for rullestolbrukeren å alltid måtte rulles inn bakveien fordi rampa er plassert på bakkdøra, skjult fra fasaden og alles åsyn.

Det er behov for et betydelig kunnskapsløft i dette prosjektet. Enten må kirkebyggherrene selv skaffe seg oppdatert kunnskap eller så må prosjektet koble inn fagmiljøer som f.eks. KABB eller andre som kan bidra til at perspektiv og horisont blir utvidet og sikret.

 

Standard og kriterier  for universell utforming

Det burde stilles krav til tilskuddsmottaker at det skal følge en redegjørelse/betenkning rundt universell utforming og hvilke vurderinger som er gjort før tilskudd kan gis. Universell utforming i kirker vil kunne handler om:

• Tiltak som dreier seg om å plassere ut konkrete hjelpemidler i kirken som styrker universell utforming for ulike målgrupper.
• Oppjustering og endring av lysforhold
• Situasjonsbasert universell utforming som må tilpasses til bygget

Tilskuddsmottaker vil kunne få hjelp og bistand til å finnes gode løsninger gjennom ordningens sekretariat eller fagrådet, som også er nevnt for ordningen.

Ved å stille krav vil en skape en refleksjon som både kan løse utfordringer, bidra til endringer og endre holdninger.

Tilskuddsordningen kunne innføre et slikt som et krav. Dette ville være mer forpliktende.

En standard kunne inneholde en sjekkliste og et rapportkrav når tiltaket et på plass. Det kunne også vært koblet til en tilgjengelighetsmerking. Dette ville kunne innføres i oversikt og informasjon om kirken og være nyttig kunnskap om kirkens UU-standard for besøkende med funksjonsnedsettelser.

Askim 08.04.2024

For KABB

Øyvind Woie

Generalsekretær